Det er vårt felles ansvar at barn i Norge kommer seg ut 

Dette er eit lesarinnlegg. Innhaldet gir uttrykk for skribenten sine meiningar og haldningar. 

Hva med å bruke denne uka til å sørge for at flere barn får oppleve gleden ved å være i naturen? 

Mange av oss sender barna våre på aktiviteter i naturen som vi selv har drevet med, eller som vi skulle ønske vi hadde drevet med, i håp om at de skal finne den samme gleden som vi har hatt.  

Friluftslivsaktiviteter, enten det er speiding, aktiviteter til sjøs, på ski eller i en fjellvegg, har lange tradisjoner i Norge. Men det betyr ikke at de skal tas for gitt.  

De har blitt tradisjoner fordi noen har invitert nye generasjoner inn, lært dem opp, latt dem prøve seg og sørget for trygge rammer.  

Det gjelder både det organiserte og det uorganiserte friluftslivet. 

It takes a village. 

Denne uka er det Friluftslivets uke. Det er en gylden mulighet for å la egne friluftslivsopplevelser gå i arv. Ikke bare til egne barn, men til flere.  

Over hele landet er det åpne, gratis arrangementer åpne for alle. Finn dem og få med deg et barn eller tre. Eller finn veien ut sjøl. 

La oss legge mengden kilometer, antall høydemeter og hvor fine bilder vi kan få tatt, til side. Det er mer enn nok å få med ungene ut for å klatre i trær, prøve ei fiskestang eller bade ute selv om de egentlig syns det er i kaldeste laget. 

Det trenger ikke være komplisert. Og det trenger ikke være langt. 

Men for noen barn er terskelen ut døra høyere enn vi liker å tro. Kanskje har de ikke foreldre som er vant til å ferdes i skogen, eller noen som kan vise hvordan man tenner bål, leser et kart eller finner fram når stien deler seg. 

Da er det enda viktigere at andre åpner døra.  

Barn leker mindre i naturen enn noen gang. Selv om vi vet hvor godt det er for både kropp og hode.  

Derfor trenger vi fellesskapet rundt barna. Speidergrupper, turlag, klubber, friluftslivsorganisasjoner, skoler, lærere, besteforeldre, naboer og venner kan gjøre terskelen litt lavere. Den som sier «Bli med ut!» kan gjøre en   forskjell. 

For norsk natur er ikke bare for de erfarne. 

Alle barn bør få muligheten til å fryse litt på fingrene og varme seg rundt bålet. Vite hvor godt kakao smaker når de siste meterne før pausen ble litt tunge. Oppdage at en søndagstur faktisk kan bli dagens høydepunkt. 

Det er slik tradisjoner blir til. 

Hvis ikke nå, når? 

Friluftslivets uke kan være en anledning til å invitere med nabogutten. Om det bare er en halvtime i nærnaturen.  

Et nytt skoleår kan være anledningen for å invitere med ei klassevenninne på en aktivitet i 4H, på turorientering eller inn i speidergruppa. 

Barn trenger ikke en perfekt tur. De trenger voksne som har tid, som tør å prøve og som viser at naturen er et sted der det er lov å være nysgjerrig, klønete, møkkete og ny. 

For hvis vi ønsker at friluftslivet skal være en levende del av norsk kultur også i framtiden, må vi sørge for at nye generasjoner får ta del i det. 

Det er et felles ansvar. 

Så: Hvem kan du invitere med ut?

Ingeborg Gjæru, Generalsekretær i Norsk Friluftsliv