Åpnet eget bibliotek i barne­hagen: – Lese­glede skapes i små steg

«Hvem er det som tramper på min bro? Det er den minste bukken Bruse …»

To år gamle Elisabeth og Vilte følger spent med idet Marianne Haukås i Solkroken barnehage på Ekrene beveger den vesle trefiguren over broa. Historien om de tre bukkene Bruse er ingen fremling i Solkroken.

– Vi bruker figurer og andre konkrete ting for å forsterke historien og øke gleden ved å lese, sier styrer Ruth Vihovde.

Leser dårligere enn før

Sammen med ordføreren og biblioteksjef Kristine Thorkildsen har Vihovde nettopp åpnet barnehagens eget bibliotek.

– Vårt mål er at barna skal ta med seg leseglede videre i livet. Gjennom å lese for barna utvikler vi samtidig språket deres, forteller Vihovde.

I tillegg til det nyåpnede barnehagebiblioteket har de et eget posebibliotek der foreldre kan låne med seg et nett med barnebøker hjem. Gjennom å gjøre bøker lettere tilgjengelige håper hun å inspirere til mer lesing blant de yngste.

Initiativet kommer samtidig som flere undersøkelser viser en negativ utvikling i norske barns leseferdigheter.

Den ferskeste PISA-undersøkelsen viser at norske 15-åringer presterte betydelig svakere i lesing enn i 2022. Samtidig viser resultatene fra nasjonale prøver at stadig flere elever på 5. trinn ligger på det laveste mestringsnivået for lesing. Thorkildsen tror det å lese mer når ungene er små, kan gi økte leseferdigheter når de blir eldre.

– Det å utvikle gode leseferdigheter tar lang tid, og man vil ikke se resultatene med en gang. Å utvikle en kultur for lesing tar flere år og handler om å ta små steg.

Må lese hjemme

Thorkildsen har forståelse for at slitne foreldre kan velge skjermen mens middagen blir laget. Likevel mener hun det finnes enkle måter å få mer lesing inn i hverdagen på.

Hun trekker særlig frem lesing ved leggetid, men minner om at boken også kan tas med på tur.

– Et barn som blir lest for jevnlig hjemme, har et langt større ordforråd enn et barn som ikke blir lest for.

Biblioteket inngår i prosjektet «Lek en bok». Etter høytlesingen kan barna leke eller spille historien selv.

Vihovde forklarer at barn lærer på forskjellige måter. Noen kan lytte og skape bildene i hodet, mens andre trenger å holde figurene og delta aktivt.

– Vi inviterer de ungene inn i historien. De får lov til å spille fortellingen selv. På den måten utvider vi ordforrådet. De får bruke det de nettopp har hørt.

Gutter leser dårligere

Tanken bak det nye Spirebiblioteket er at barna skal kunne bli kjent med bøker gjennom høytlesing og lek, og familiene skal få en enklere vei til bøker de kan lese hjemme. Spirebiblioteket skal særlig bidra til å etablere gode lesevaner blant gutter.

I PISA 2025 presterte 41 prosent av de norske guttene under det grunnleggende nivået i lesing. Blant jentene var andelen 27 prosent.

Vihovde mener de må finne bøker og miljøer som treffer interessene deres.

– Gutter og jenter leser ofte på forskjellige måter og leser ulike tekster. Da må du ha andre typer bøker tilgjengelige for dem i barnehagen, forklarer Vihovde.

Andre typer bøker

Hun forklarer at barnehagen har jobbet aktivt for å øke leselysten hos unge gutter. På en av avdelingene har barnehagen laget et miljø med biler og gravemaskiner og koblet faktabøker til leken.

– Da treffer du dem på en annen måte. Det trenger ikke alltid være fortellinger; faktabøker er like viktige. Vi må også treffe guttene.

«Nå kommer jeg og tar deg», sier trollet.»

Marianne Haukås lar den største bukken Bruse stange trollet ned i elva. Toåringene Elisabeth og Vilte er klare til å leke seg inn i eventyret de nettopp har hørt. Biblioteksjefen må finne fram lommetørkleet.

– Jeg blir jo rørt. Først var de litt beskjedne, men så glemte de det og gikk inn i historien. Du ser det på blikket når de blir engasjerte. Det rører meg, sier Thorkildsen.