– Eg teller masker, maen teller kroner

Loddårene ligger sirlig på rekke og rad. Den årlige basaren har fylt soknehuset i Sveio sentrum med 80 spente kvinner, og noen få menn. Samtalen og latteren triller lett rundt bordet.

— Det er veldig kjekt å være her. Vi har det sosialt, og treffer folk som vi ikke møter så ofte. 

Sammen med venninnene rundt bordet er Brit Jorunn Haukås fast inventar i strikkeforeningen. Den første mandagen i måneden samles en god gjeng for å strikke, og ikke minst være sosiale. 

– For meg er det et viktig treffpunkt. Her er det folk fra hele Sveio, sier Oddny Sveen Selbak. Selv er hun fra Førde.

Svært populært

En undersøkelse fra SIFO viser at rundt 43 prosent av norske kvinner strikker. Tre prosent er menn. Strikking har de siste årene blitt stadig mer populært på sosiale medier som Instagram. For Brit Jorunn er det imidlertid den mer tradisjonelle varianten som teller.

— Det går mye i ullsokker og ullgensere til familie og venner. Det er jo veldig kjekt når alle barnebarna kommer og skal ha sokker til jul for eksempel. Hvis de ikke får så blir de sure.

Nordmenns interesse for strikking er stor. Hvert år selges det anslagsvis 30 millioner garnnøster i Norge. Hvor mange av dem som havner hos medlemmene i Sveio strikkeforening, er det ingen som vet.

– Det er nok ikke rent få. Når jeg teller masker hjemme, er det vanskelig for mannen min å få kontakt med meg. Man kan vel si at «eg teller masker, mens maen teller kroner», forklarer Haukås.

Sosialt treffpunkt

Siden 2016 har strikkeforeningen holdt til i soknehuset i Sveio sentrum. Før det var bedehuset fast tilholdssted. Styremedlem Astrid Sveen forteller om et stadig populært tilbud. 

— Jeg tror folk liker veldig godt å komme. Det er ikke mange steder hvor man kan samle 80 personer på en basar i dag. Det viser jo at det er veldig populært, sier Sveen.

På den månedlige samlingen er besøkstallene stabile. Rundt 40 i tallet. Både med og uten strikketøy. For flere er treffene blitt et fast holdepunkt i hverdagen.

– Noen sier at de er blitt så gamle at de ikke gidder å strikke lenger, men de kommer likevel. Det er fellesskapet som er viktig for oss.