Har registrert 2.500 kultur­minner i Sveio. Ny plan skal gi bedre vern

Sveio kommune vil styrke vernet av lokale kulturminner og kulturmiljø i perioden 2026–2036. I høringsutkastet til ny kulturmiljøplan har kommunen registrert over 2.500 enkeltobjekter med kulturhistorisk verdi. 

Rundt 20 prosent av disse er omfattet av hensynssoner.

Enhetsleder for samfunnsutvikling, Bente Marie Johansen, skriver i planen at kulturminner og kulturmiljø er med på å gjøre steder særegne.

– De er en viktig del av vår felles kulturarv. Om du holder øynene åpne når du drar rundt, så ser du at mange steder begynner å se veldig like ut. Uten kulturminner og kulturmiljø blir steder gjerne standardiserte og ensartede. Kanskje også litt kjedelige, skriver hun i planen.

Enklere for eierne

Blant kulturmiljøene som er omtalt med hensynssone, er flere av de mest kjente kulturhistoriske stedene i kommunen.

Einstadbøvoll gard er et av dem. Gården var et av de første anleggene i landet som ble fredet av Riksantikvaren allerede i 1923, og er det eneste anlegget i Sveio som er fredet. 

Også Fartein Valen-heimen i Valevåg er tatt inn som et sentralt kulturminne. Huset ble bygd i 1903 av komponistens far, Arne Valen. I dag brukes huset både av familien og til åpne arrangement. Nabotunene trekkes fram som en viktig del av kulturmiljøet.

Det finnes to ulike former for kulturminner. Klasse A gjelder særlig verdifulle kulturminner som er sikret med en hensynssone. Klasse B gjelder verneverdige kulturminner som er kommunalt listeført.

Målet med planen er å gjøre det enklere for eierne av kulturminnene å forstå hvilke regler og hensynssoner som gjelder.

– Jeg mener planen gir en god trygghet, og viser tydelig hva vi ønsker å ta vare på for fremtiden, forklarer Johansen. 

Hun sier kommunen har spisset fokuset i planen. Dermed er noen hensynssoner tatt bort. Samtidig er det gjort noen justeringer fra tidligere planer.

– Dette er en mer helhetlig plan. Jeg mener vi treffer bedre på hva vi ønsker å ta vare på. Det er et godt styringsdokument som gir gode rammer for vern.

Stort forfall

En av de største utfordringene i bevaringen av kulturminner er forfall. Særlig gjelder dette kulturminner som har gått ut av bruk, som naust og uthus. 

– En annen utfordring er at eiere gjør endringer uten å kontakte kommunen eller bruke fagkompetanse. Utskifting av gamle vinduer, dører, tak og kledning kan over tid svekke kulturminneverdien, står det i plandokumentene.

Flere eiere i Sveio har de siste årene fått tilskudd til restaurering gjennom fylkeskommunale ordninger. I tillegg har Sveio kommune siden 2023 satt av 30.000 kroner årlig i eget budsjett som et lokalt bidrag til arbeidet med verneverdige kulturminner.

– Flere får tilskudd nå enn tidligere, men mange når ikke opp, og ofte er bidragene for små til å dekke ekstrakostnadene med en antikvarisk forsvarlig restaurering. Om man skal nå målene i planen, må kommunen kunne gi eiere av kulturminner god oppfølging, i form av både rådgiving og økonomisk støtte, står det i planen.  

Høringsfristen er 5. august.