Karolina skapte drømmehagen med «no dig»

Karolina har forelsket seg i «no dig»-konseptet, som går ut på å grave minst mulig i jorda.

– Når jeg skal anlegge et nytt bed klipper jeg plenen kort, legger på et lag med papp, og et tykt lag med kompost eller hestemøkk. Det er mye mindre jobb, makk og organismer er fornøyde, og man ødelegger ikke jordstrukturen som allerede er etablert under oss, forklarer Karolina.

No dig

Engelskmannen Charles Dowding har gjort en stor innsats for å spre kunnskap om metoden no dig. Han har delt hagen sin i to, en del hvor han graver og en del hvor han praktiserer den gravefrie metoden. Det har gitt ham muligheten til å sammenligne avlingene gjennom flere år. Resultatet er at gravefri dyrking gir friskere planter og bedre avling, samt fin og luftig jord.

– Den mest næringsrike jorden, humus, ligger i de øverste centimeterne av jordlaget. Under ligger det flere lag, og kvaliteten blir dårligere jo lenger ned du kommer. Når du graver og vender jorden, flytter du egentlig den beste jorden ned, og henter jord av dårlig kvalitet opp, forklarer Karolina.

Hun tar uberørt skog som eksempel, hvor mennesker ikke har hatt påvirkning. Det er naturlig at blader faller ned, råtner og blir kompost. Det gir de beste mulighetene for ny vekst.

– Både grønnsakshagen og blomsterbedene mine er etablert ved denne metoden.

Hun lager komposten selv og klarer ikke å unngå ugress helt, men det blir klart mindre ugress med no dig-metoden. Mindre ugress og mindre arbeid.

Terapi

En spesiell interesse for hagedesign har hun alltid hatt. På et tidspunkt pendlet hun fra Førre til Sopot i Polen og studier innenfor landskapsarkitektur.

– Det var før flyruta til Gdansk åpnet fra Helganes, så det var mer komplisert og tidkrevende å komme seg frem og tilbake.

Det ble med ett semester, men interessen for hage har hun beholdt, og hun leser det hun kommer over om hage, stell og dyrking.

Karolina lager til alt selv i hagen, med litt hjelp av mannen.

– Jeg står for det estetiske, og så er det han som tar seg av snekringen. Jeg har snekret noen kasser selv også – og jeg elsker å snekre små primitive bord. Det trenger ikke nødvendigvis å koste mye å holde på med hage.

– For meg handler det mye om det visuelle, og det må gjerne være ugress, det betyr ikke noe – men øynene må ha noe fint å hvile seg på. Det gir kroppen ro og glede.

Mange før Karolina har sagt at hagearbeid er terapi.

– Man kan bli veldig trøtt og sliten av å jobbe ute i hagen, men på en god og sunn måte. Hadde alle hatt en hage, ville det kanskje ikke vært krig i verden, sier hun med et smil om munnen.

– Jeg koser meg skikkelig når jeg kan vandre rundt her og bare nyte det.

Hvor betydningsfull hagen skulle bli fikk hun oppleve da hun for tre år siden fikk brudd i foten, og i lang tid måtte komme seg frem ved hjelp av krykker.

– Under rehabiliteringen var målet bare å komme seg opp og ut. Jeg kjente meg veldig heldig som kunne gå rundt her da, i blod, svette og tårer. Det gav meg mye glede, forteller Karolina.

Grønnsaker og georginer

– Nå har vi bodd her i ti år, og jeg tester fortsatt ut hva som fungerer best i hagen. Grønnsakshage har jeg ikke lykkes noe særlig med disse årene, på grunn av tujahekken mellom oss og naboen. Den tar mye næring fra jorden og legger fra seg mye skygge, og i tillegg har det blitt et brunsnegleparadis. Jeg har heldigvis sett mindre til de i år, sier Karolina.

Det ene året veide hun alt hun hadde høstet: 100 kilo grønnsaker, bær og frukt. Så det er jo ikke verst. Men likevel har stort sett hele grønnsakshagen måtte vike for ettårige planter hun bruker som snittblomster i buketter, kranser og andre dekorasjoner.

– I år har jeg eksperimentert litt med georginer. De trenger mye sol og varme, og tåler ikke overvintring i Norge, så man må grave dem opp om høsten og vekke dem sakte fra dvale om våren. Det er jo mye jobb, men det er verdt det – de er nydelige når de er i full blomst, sier Karolina.

Hun elsker å teste ut ulike vekster, men hagen bærer preg av en forkjærlighet for disse georginene. Det bugner av dem.

– Jeg er veldig glad i georginer, og i år har jeg litt over femti planter. Men de er sene i år, og blomstrer først i slutten av juli og august.  Da blir det vanvittig mye blomstring frem til frosten kommer, forteller hun.

Sinkbadekar

– En hage er ikke skapt på en-to-tre, det er en prosess. Og så blir den egentlig aldri ferdig, du kan stadig flytte på ting, og begynne på noe nytt, sier Karolina.

Hagen hennes er inndelt i ulike soner og man kan fint bruke noen timer på å utforske den. Samtidig vil man alltid oppdage noe nytt. Ikke bare fordi den stadig er i endring, men fordi det er så mange ulike varianter av beplantning som i tillegg blomstrer på ulike tidspunkt gjennom vår, sommer og høst.

På et lite platå mellom huset og grønnsakshagen har Karolina oppdaget et favorittsted under et sedertre. Her har hun plassert noen gamle møbler og et skikkelig vintage sinkbadekar.

– Jeg henter mye inspirasjon på Instagram og Pinterest, og et sinkbadekar har stått høyt på ønskelista lenge.

Slike sinkbadekar er mange hageentusiasters store drøm, og de er ikke enkle å oppdrive i dag.

– Det eneste jeg har funnet i Norge er et utenfor Oslo til oppimot 8.000 kroner, og det var attpåtil ikke særlig pent, sier Karolina.

– Men en gang jeg reiste hjem til mamma og pappa i Polen, viste jeg mamma et bilde av et slikt badekar og fortalte hvor mye jeg ønsket meg det. «Å guri», sier mamma, «pappa har et slikt stående på låven under høyet».

Badekaret viste seg å være akkurat slikt Karolina drømte om, og straks var det på vei fra Polen til Norge og en hage i Granlivegen i Førre.

– Badekaret ble brukt til å stelle lam på bondegården til pappa. Nå står det her i hagen vår, sier Karolina engasjert.

Og det står ikke bare til pynt – det er klart Karolina har tatt seg et varmt bad.

– Verden kan ikke ses utenfor, rundt er det bare hage, sier hun.

Drivhus

Under korona fikk Karolina seg endelig et drivhus.

– Det har jeg drømt om hele livet. Jeg elsker tomater, og har fått plass til seksti tomatplanter her inne tidligere, men da ble det veldig trangt. Nå har jeg litt færre tomater, og flere blomster.

Selv om drivhuset er av god størrelse, er det ikke plass til en plante til inni der.

– For meg er en tom plass meningsløs, jeg må dekke alle flater med planter. Her står det egentlig et arbeidsbord jeg skal bruke når jeg planter om, men…

Arbeidsbordet er dekket av potter med planter i. Det er ikke bare flater som er dekket, innredningen er mer kubisk.

– Når bord, gulv, vegger og tak er dekket med planter, da er jeg glad. Midt i sesongen når alt begynner å ta form er det en jungel her inne.

Alt er sådd fra frø.

– Jeg sår ekstremt mye hvert år. Jeg bruker sikkert seksti pakker frø i hagen årlig. Sånn sett er det ikke så dyrt å ha hage, for jeg kjøper aldri ferdige planter, som er mye mer kostbart. I tillegg får jeg avlinger fra venner og fra planteloppemarked, sier Karolina.

Naturhage

Med inspirasjon fra den nederlandske anerkjente hagedesigneren Piet Oudolf, ønsket Karolina å etablere naturhage på fremsiden av huset. Utgangspunktet var et blankt lerret – her sto kun en førti år gammel rhododendron fra før. I dag har hun flere hundre planter i naturhagen. Flere av dem viltvoksende urter og spiselige planter. Åtti prosent av plantene som står her i dag er sådd fra frø.

– Jeg tenkte det kom til å bli kjempedyrt å handle inn stauder til denne delen av hagen. Jeg handlet først inn tredve planter, og innså at jeg trengte 5-600 for å fylle den slik jeg ønsket. Jeg sådde og sådde. Det var en tålmodighetsprøve.

Hun startet med to bed. Disse har nå stått i to år. Og da hun «endelig» kunne ta vekk føysestativet til barna, kunne hun etablere ett til.

Engelsk pooting shed

– Hva synes mannen om all denne plantingen?

– Han synes det er greit, men det blir jo mindre og mindre plen å klippe for han som elsker gressklipperen sin. Men han kan ikke klage, det er han som viser frem hagen når vi får gjester, ler Karolina.

Også lekehytten har måtte vike til mors bruk.

– Her holder jeg på å rydde bort jentene sine ting og lage hagebod.

Karolina peker og forklarer.

– Her skal det bli engelsk potting shed, ler hun. Så snart skal jeg kose meg med deling av stauder og såing her.