Strømregningen passerte 70.000 kroner – nå blir det solkraftverk på gården

Han ser ut over landskapet som har gitt mat og kjærlighet i generasjoner. Rett utenfor husveggen kan man høre tunge skritt og lyder som er lett gjenkjennelige med gårdsdrift.

– Nå er det datteren min som driver gården, sier gårdbruker Steinar Nesse.

70.000 i strømregning

Selv har han kombinert jobben som bonde med et liv i turnus i Nordsjøen.

Rett nedenfor, i hagen, står solcellepanelene på rad og rekke. På solfylte dager produserer de mer strøm enn han har brukt for.

Han foklarer at det hele startet med det han selv kaller en uforskammet høy strømregning. Da strømregningen passerte 70.000 kroner på én måned, bestemte Nesse seg for å produsere strømmen selv.

– Jeg tenkte at dette går ikke. Her må det være mulig å tjene penger på strøm i stedet for å gå konkurs, sier Steinar Nesse.

I sommermånedene forsyner anlegget tre bolighus og tre store driftsbygninger med strøm. I følge Nesse har anlegget halvert strømkostnadene ved gården.

– På solfylte dager ligger strømregningene på rundt 2.000 til 3.000 kroner i måneden. Resten produserer vi selv gjennom sommeren, sier Nesse.

Viktig ekstrainntekt

Det er nettopp erfaringen med sin egen private solcellepark som ble startskuddet på det som kan bli Norges største solcellepark når den står ferdig om et år. 

Av eiendommen på rundt 1500 mål skal om lag 150 mål brukes til det nye solkraftverket. Ifølge Endra får anlegget en installert kapasitet på 10,8 MWp og en forventet årsproduksjon på rundt 9,5 GWh, tilsvarende strømforbruket til omtrent 650 husstander.

Gjennom en langsiktig kraftkjøpsavtale skal REMA 1000 kjøpe all strømmen anlegget produserer. Når kraftverket etter planen settes i drift i løpet av 2027, kan det bli et av Norges største solkraftverk.

For Nesset betyr inntektene han får i leie ett ekstra bein å stå på.

–  Vi har klart å drive fram til nå, men jeg har hatt full jobb utenom hele veien. Dette gir derfor viktige inntekter, sier Nesse.

Området skal fortsatt brukes til landbruk. Planen er at sauer skal beite mellom solcellepanelene.

– Vi skal bruke hele arealet til beite også. Dermed forsvinner det ingenting fra gården, sier Nesse.

Fremtidens solpark

Kombinasjonen av kraftproduksjon og aktivt beite begeistrer administrerende direktør i Endra, Kristian Gautesen. Ifølge selskapet kan Nesse bli Norges første kommersielle agrivoltaiske solkraftverk i drift – altså et kraftverk som kombinerer solenergiproduksjon og landbruk på det samme arealet.

Gautesen mener prosjektet kan bli et pioneranlegg.

– Skal vi utvikle gode energiprosjekter og få lokal aksept, tror vi flerbruk av arealene er veien å gå. Her skjer det i tett samarbeid med landbruket, og initiativet kom fra gården selv. Da mener vi at dette er et svært godt prosjekt, sier han.

Arealet vil likevel bli betydelig endret. Planområdet består i dag av åpent og delvis skogkledd beite.

Under konsesjonsbehandlingen ble utbyggingen påklaget av Naturvernforbundet Haugalandet. Organisasjonen mente blant annet at hensynet til natur, kulturlandskap, karbonlagring og beite ikke var godt nok ivaretatt. De argumenterte også for at solkraft først og fremst bør bygges på tak og allerede nedbygde arealer.

Tatt lengre tid enn ønsket

Energidepartementet tok ikke klagen til følge og stadfestet konsesjonen i september 2025. 

Gautesen innrømmer at arbeidet har tatt lengre tid enn ønskelig.

– Dette er et prosjekt vi har arbeidet med i over tre år. Ideen kom fra gårdeier Steinar Nesse og familien. Vi har vært gjennom en konsesjonsprosess, konsekvensutredninger og arkeologiske undersøkelser, sier han.

De arkeologiske undersøkelsene startet nesten et halvt år senere enn Endra hadde håpet.

– Det har tatt tid å komme i gang. Derfor er det desto kjekkere at vi nå er i gang, sier Gautesen.

Norge har nær nidoblet den installerte solkraftkapasiteten siden 2020, men ligger fortsatt langt bak EU.

Norge henger etter

I 2025 bygget EU rundt sju ganger mer solkraft per innbygger enn Norge. Solkraft sto for rundt 13 prosent av strømproduksjonen i EU. I Norge var den samlede andelen anslagsvis rundt 0,4 prosent.

Gautesen mener lang konsesjonsbehandling og begrenset kapasitet i strømnettet er blant de viktigste årsakene til at utbyggingen går saktere i Norge.

– Den største utfordringen er å finne egnede områder som samtidig har tilstrekkelig nettkapasitet. Samtidig skjer det mye innen batteriteknologi. Batterier kan lagre produksjon og redusere effekttoppene. Det kan gjøre enkelte prosjekter mulige også der nettkapasiteten er begrenset, sier han.

Globalt er solkraft den raskest voksende teknologien for kraftproduksjon. I mange markeder er den også blant de billigste formene for ny kraft.

For Steinar Nesse handler prosjektet likevel først og fremst om framtiden til gården.

– Målet er at Maria skal kunne være bonde på heltid.