Bygger matpakker som legoklosser

– Det har jeg lyst å smake.

Førsteklassingen Johannes Vikse strekker hendene mot bordet mens han peker på skålene som står linet opp. En etter en puttes eplebitene ned i glasset, der innholdet skal bli morgendagens lunsj.

Viktig med gode vaner

Sammen med mamma Lise Marit Vikse er han på matpakkekurs i regi av folkehelseprosjektet «Ei sunn sjel i ein sunn lekam».

– Jeg synes dette er veldig kjekt. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av ting, med litt frukt og grønt. Men det er alltid kjekt å hente inspirasjon, sier Vikse.

Det er mye som skal læres i løpet av en skoledag. Prosjektleder Signe Skjelbreid Myklebust tror en god matpakke er viktig når hjernen skal arbeide.

– Det er viktig av mange grunner. Du føler deg bedre, humøret blir mer stabilt, og gode matvaner er viktige for hvordan helsen vår blir framover.

Førsteklassingene ved Sveio skule er denne ettermiddagen invitert til et eget matpakkeverksted. På bordene ligger bær, kokte egg, kornprodukter av flere slag og mye grønt. Hensikten er at barna skal velge noe fra hver kategori og kombinere det til en matpakke.

– Her er det brød, men også wraps og potetlomper. Det er forskjellige pålegg, mye grønt, pesto, smøreost og ulike krydder som de kan teste og utfordre seg litt på, forteller Myklebust.

Teste ut selv

Prosjektet skal legge til rette for mer fysisk aktivitet, et bedre kosthold og sunnere matvaner blant barn og unge. Pilotprosjektet startet i fjor, og matpakkekvelden er bare et av flere tiltak.

– Her får de muligheten til å teste hva de selv liker. Vi ønsker å vise at man ikke trenger å følge en oppskrift hundre prosent. Det å lage en god matpakke trenger ikke være så tidkrevende, sier Myklebust.

En nasjonal undersøkelse fra 2018 blant mer enn 10 000 elever viste at 93–94 prosent av barneskoleelevene hadde med seg matpakke. Andelen var 75 prosent på ungdomsskolen og 64 prosent på videregående skole, ifølge Helsedirektoratet. Myklebust er opptatt av at jo tidligere de gode matvanene kommer på plass, jo bedre.

– Når de kommer oppover på mellomtrinnet og ungdomstrinnet, kan matpakken fort bli litt kjedelig. Da vil noen heller droppe den eller kjøpe noe på butikken. Vi håper at vi kan skape noen gode vaner tidlig, slik at det blir lettere å holde på dem videre, sier hun.

Middagsrester

Hun mener en mer spennende matpakke ikke nødvendigvis krever mer arbeid. Ett av rådene er å forberede deler av den kvelden før og bruke rester man allerede har.

– Har du laget en smoothie om kvelden, kan du lage litt ekstra og ha i havregryn til neste morgen. Det handler om å tenke litt smartere, ikke nødvendigvis om å gjøre mer, sier hun.

Middagsrester kan også puttes i en wrap. Yoghurt med bær, nøtter og frukt er et annet alternativ til de tradisjonelle brødskivene med den svette hvitosten.

– Det er veldig lett å ty til den samme gamle skiva med det samme gamle pålegget, sier Myklebust.

I løpet av et snaut kvarter har Johannes latt seg friste av både yoghurt, havregryn, epler og bær, som nå blir til morgendagens kjøleskapsgrøt.

– Vi har ikke prøvd dette før. Han har ikke vært særlig gira, sier Lise Marit Vikse.

Men denne ettermiddagen er det Johannes selv som har bygget morgendagens matpakke.