Flest får hjelp hjemme, barne­vernet ser samtidig mer rus blant unge

Like før sommeren la barnevernet frem årets tilstandsrapport. Rapporten viser at nesten fem av seks barn med barnevernstiltak i Sveio fikk hjelp i eget hjem i 2025. Andelen er høyest blant de 29 Vestland-kommunene med tilgjengelige tall.

– Unger skal bli ivaretatt hjemme så lenge det er forsvarlig. Og vi er opptatt av å se på alle forhold rundt barnet, både styrker og svakheter, for samlet å se hvilke behov det enkelte barn har. Da er det å kartlegge familie og nettverk veldig viktig, sier barnevernsleder Guro Torsheim.

Flere sliter med rus

Helsedirektoratets oppvekstprofil for 2026 viser at 21 prosent av jentene oppgir at de har vært tydelig beruset av alkohol det siste året, mens 12 prosent av guttene oppgir det samme. Det er en økning fra tidligere år og høyest blant nabokommunene.

Tallene viser samtidig at bare tre av 30 indikatorer er grønne. Psykiske plager, ensomhet, mobbing, alkoholbruk og lav fysisk aktivitet er blant områdene der kommunen kommer svakt ut sammenlignet med nabokommunene. 

At flere unge sliter med rus nå enn tidligere merkes også hos barnevernet.

– Vi har hatt en økning i såkalte ungdomssaker. Det er klart at vi har merket at det er mer rus blant ungdommer i dag enn før.

Tar kontakt selv

Noe av økningen kan skyldes at kommunen nå har en større ungdomsgruppe. I konkrete saker samarbeider barnevernet med blant andre foreldre, skole, fritidsaktiviteter og andre i ungdommens nettverk. På spørsmål om tjenesten noen ganger kommer for sent inn, svarer Torsheim:

– Av og til tenker vi det. Ikke alltid, men av og til.

Torsheim sier også at noen foreldre selv tar kontakt med barnevernet, enten alene eller sammen med en annen kommunal tjeneste. Foreldrene kan ha med seg en støtteperson i møtene.

– Vi prøver å formidle at vi vil dem vel, og at vi ønsker å se på hva vi kan få til sammen. Det kan være ganske tungt å bære på slike ting alene.

Flere lavterskeltilbud

Rapporten viser også at antallet barn som fikk hjelpetiltak fra barnevernet gikk ned fra 43 til 36. Torsheim peker på kommunale lavterskeltilbud som en mulig forklaring.

– Det kan ha sammenheng med at kommunene bygger opp lavterskeltilbud, og at familiene dermed får hjelp på et lavere nivå. Det gjør at det blir færre tiltak i barneverntjenesten, sier Torsheim.

Barneverntjenesten har 5,5 årsverk fordelt på seks ansatte. Kommunen har 4,8 fagårsverk per 1 000 barn, mot 5,9 nasjonalt, og hver ansatt følger opp flere barn enn landsgjennomsnittet.

Trygge ansatte

Torsheim forteller at de er flinke til å samarbeide på tvers av tjenester og kommuner. 

– Vi har et godt samarbeid med nabokommunene og bruker hverandres ressurser og kunnskap for å kurse hverandre. Det ser vi god effekt av, sier Torsheim.

Samtidig framhever Torsheim at de ansatte er erfarne, høyt utdannede og stabile.

– Det er veldig viktig å ha trygge ansatte som har erfaring, som vet hva ting handler om, og som kan ta gode vurderinger.