Kripos åtvarar mot å sjå på sosiale medium som ufarlege

Kripos har samla fersk kunnskap om nettrelaterte truslar mot barn og unge i temarapporten Farar som barn blir utsette for på sosiale medium og internett. Det blir konstatert at mange barn blir utsette for kriminalitet eller andre alvorlege hendingar på sosiale medium. Kripos meiner faren for å bli utsett for kriminalitet aukar med barns nærvær på sosiale medium, og støttar derfor lovforslaget om 16 års aldersgrense på sosiale medium.

– Ein framgangsmåte som går igjen for fleire av dei kriminalitetsformene som barn og unge blir utsette for, er at kontaktetableringa skjer på vanlege sosiale medium eller spelplattformer. Dette er plattformer som vaksne rundt barna ofte oppfattar som ufarlege, åtvarar Kripos.

Slik meiner politiet at internett og sosiale medium opnar dører for kriminelle aktørar som vil barn vondt. Når kontakt er etablert, blir kommunikasjonen raskt flytta over på andre plattformer eller krypterte meldingstenester, som Signal og Telegram.

– Dei krypterte meldingstenestene er ikkje nødvendigvis problematiske i seg sjølve, men det er grunn til å setje spørsmålsteikn ved barns bruk av slike meldingstenester, seier Kripos.

Aukande omfang

Temarapporten viser at nettbasert kriminalitet aukar, både i Noreg og internasjonalt.

– Nettbasert kriminalitet er vanskeleg for omsorgspersonar å fange opp, og det er ein type kriminalitet som politiet ikkje klarer å få bukt med åleine, seier Kripos-sjef Kristin Kvigne i ei pressemelding.

Slik det er no, har politiet avgrensa evne til å påverke digitale arenaer for å fjerne den alvorlege risikoen for brukarane. Kripos erkjenner at politiet sjeldan klarer å halde tritt med utviklinga i teknologien for eit digitalt domene med hurtig endringstakt.

Det er påvist eit breitt spekter av kriminalitet barn kan blir offer for eller utsette andre barn for.

– No har vi eit kunnskapsgrunnlag som kan gjere oss i stand til å sjå meir heilskapleg på problemet. Kunnskapen er viktig for alle som er ansvarlege for barn og unges tryggleik, seier Kvigne.

Vanskeleg å følgje opp

På plattformer som i dag har ulovfesta aldersgrense på 13 år, blir denne ofte omgått. Derfor støttar politiet ikkje berre eit lovfesta krav om 16 år for brukarar, men også ei oppfølging som sikrar at aldersgrensa i sosiale medium fungerer etter hensikta.

Det inkluderer tiltak som aukar medvitet, kunnskapen og etterlevinga hos både føresette og dei som forvaltar dei digitale plattformene. Det bør også vurderast effektive mekanismar for oppfølging og sanksjonering ved brot på regelverket, meiner Kripos. Dessutan vil politiet gi eigarar og forvaltarar av sosiale medium eit tydelegare ansvar for å verne mindreårige brukarar.

– Ei innføring av aldersgrense krev ei effektiv løysing for aldersverifisering, tiltak som styrkjer etterleving hos plattformeigarane og tiltak som aukar kunnskapen hos føresette, seier Kvigne.

Kan bli juridisk kinkig

Plana til regjeringa er at sosiale medium skal vere stengde for barn og unge inntil året dei fyller 16. Å få det regelverket på plass, er ei utfordring, ettersom det inneber noko heilt nytt.

Handheving av aldersgrensa føreset nemleg at EUs digitale tenesteforordning, DSA, er teken inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen. EU-kommisjonen skal handheve regelverket overfor dei svært store plattformene, medan nasjonale styresmakter skal sørgje for det same overfor dei mindre plattformene i det landet dei er etablerte.

Innlemming av DSA-forordninga inneber dermed ei viss styresmaktsoverlevering til EU.

– Det må avklarast korleis dette skal løysast for EØS/Efta-landa. Dette er nybrotsarbeid i EØS-samanheng, seier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) til NTB.

På Stortinget kan regjeringa vente seg motstand, særleg frå Senterpartiet, som generelt er kritisk til overføring av makt til EU.