nyhende
– Litt skummelt, men veldig gøy
For første gang deltok tre utøvere fra Sveio Karateklubb i JKA-NM.
Kiai!
Skrikene fra hallen på Laksevåg er høye og kontante. Teknikkene er harde, men likevel kontrollerte. Rett utenfor hallen står tre ungdommer fra Sveio Karateklubb.
– Det har vært veldig gøy. Men det er jo så masse folk, så da kan det bli litt overveldende, forteller Eline Østerhaug (13).
Høyt nivå
Sammen med Frida Søvik (14) og Jayden Pakai (12) har hun nettopp gjennomført debuten i JKA-NM i karate. Med seg på laget har de coach og trener Synniva Eirin Søvik Agasøster.
– Jeg synes de var kjempetøffe og veldig flinke. Det er alltid noe nytt å ta med seg hjem, lære av og trene videre på, sier Agasøster.
Hun understreker at nivået i et NM er høyt.
– Det er mange kjempeflinke som deltar. Ofte er det de beste som stiller i NM. Derfor er det veldig kult at vi har tre utøvere som er såpass tøffe og har lyst til å være med.
Nervøs
I kata utfører utøveren et fastlagt mønster mot en tenkt motstander. Søvik gikk også kumite (kamp), der utøveren møter en motstander.
– Jeg prøver å få et poeng før motstanderen får et poeng. Man må bare gjøre alt man kan, forteller hun, og innrømmer at nervene var merkbare:
– Jeg blir veldig nervøs.
Ikke alle prestasjonene gikk helt som håpet.
– Jeg glemte en kata, og så åpnet jeg meg litt opp i kumiten. Da traff motstanderen, forteller Søvik.
Østerhaug deltok kun i kata. Hun var ikke helt fornøyd med sin egen prestasjon da hun traff Vestavind.
– Det gikk ikke helt som forventet. Det kunne gått bedre.
Selv om kumite kan føles mer skremmende enn kata, mener Agasøster at nettopp nervene også kan være en viktig del av opplevelsen.
– Kata føles nok ofte litt tryggere. Kumite kan være skummelt, men jeg tror også mange synes det er tøft og spennende å kjenne på adrenalinet.
God miljø
Sveio Karateklubb har ifølge Agasøster fått en god og aktiv treningsgruppe.
– Miljøet er veldig fint. Vi har blitt en god gjeng som trener aktivt, med både barn, ungdommer og noen voksne.
Om hun selv kommer til å konkurrere, er hun foreløpig usikker.
– Det sitter litt langt inne. Kanskje min tid nå er å trene de andre. Det synes jeg er veldig kjekt og givende. Så får vi se om min tur kommer senere, sier Agasøster.