Øvde på storulykke i Bømlafjord­tunnelen

Klokken er 00.10 natt til tirsdag. To biler har kollidert front mot front noen hundre meter inn i Bømlafjordtunnelen fra Stord-siden. En tredje bil har kjørt i fjellveggen. Alarmen går hos brannvesenet i Stord og Sveio.

Øver på samhandling

Dette var scenariet mannskaper fra brannvesenene i Sveio, Stord og Haugesund ble møtt med under en fullskalaøvelse i Bømlafjordtunnelen.

– Dette gjør vi hvert fjerde år. For oss handler det om å være best mulig forberedt og kontrollere at systemene virker slik de skal, sier tunnelforvalter i Statens vegvesen, Karoline Bakken Bråthen.

Når ulykken først er ute, er det mange som får oppgaver. Denne natten er personell fra nødetatene, Statens vegvesen, Norsk Folkehjelp og Røde Kors i sving for å øve på et svært realistisk scenario.

Gått ut på dato

– Det er veldig viktig å få samkjørt oss. Vi gjør dette for trafikantene. Den dagen det skjer noe, er det viktig at vi vet hvordan vi skal håndtere det. Det gjør redningsarbeidet enklere, sier Bakken Bråthen.

Da Bømlafjordtunnelen åpnet i desember 2000, var den Europas lengste undersjøiske veitunnel og verdens nest dypeste. Det dypeste punktet ligger 262 meter under havoverflaten. Den maksimale stigningen er 8,5 prosent. Tunnelen er dermed langt brattere enn dagens standard, som som hovedregel tillater en stigning på maksimalt fem prosent.

– Vi kan trygt si at Bømlafjordtunnelen har gått ut på dato, og den hadde aldri blitt bygget i dag. Men det er den tunnelen vi har, og derfor jobber vi hver dag for å gjøre tunnelen så trygg som mulig.

Retningsstyrte vifter

Inne i tunnelen er det plassert ut nødstasjoner som kan benyttes dersom man trenger hjelp. Hvis noen utløser en brannvarsler inne i tunnelen, stenges den automatisk, og trafikantene får beskjed om å snu og kjøre ut. Det finnes også store vanntanker i tunnelen, men vannet er ikke trykksatt og må derfor pumpes av brannvesenet.

Bakken Bråthen forklarer at viftene i taket starter automatisk og blåser røyken mot tunnelåpningen i Sveio.

– Ved en brann kan brannvesenet bestemme hvilken retning viftene skal blåse, ut fra hva som er best med tanke på redningsarbeidet, forklarer hun.

Må evakuere selv

Klokken er 00.21. Det har oppstått brann i ett av kjøretøyene. Fem personer er fastklemt. Syv andre forsøker å komme seg ut av en stadig mer røykfylt tunnel. Den første brannbilen har akkurat kjørt inn i tunnelen.

Etter få minutter blir viftene i taket snudd. De driver nå røyken mot Stord, mens flere personer fortsatt befinner seg i tunnelen. Røyken ledes effektivt bort fra skadestedet.

– Sikkerheten i norske tunneler er i dag basert på selvredningsprinsippet. Det betyr at du skal komme deg ut på egen hånd. Derfor er det viktig å vite hvilken tunnel man befinner seg i, og hvor i tunnelen man er. Det er også viktig å se hvilken retning røyken eventuelt blåser, og å varsle så raskt som mulig, forklarer Bakken Bråthen.

Imponert ordfører

Det har nå gått 20 minutter siden den første meldingen. Brannvesenet har kommet seg inn fra Sveio-siden. Redningsinnsatsen er i full gang. Flere skadde blir tatt hånd om, og mange må hjelpes ut av bilene.

På sidelinjen står ordfører i Sveio André Mundal Haukås og følger spent med.

– Vi har flere ganger sett at det skjer hendelser inne i tunnelen. Jeg er svært imponert over hvor flinke og effektive redningsmannskapene er.

Planarbeidet for ny E39 mellom Bokn og Bømlafjorden og mellom Stord og Os er i full gang. På strekningen Bokn–Bømlafjorden planlegges det firefeltsvei med en fartsgrense på 110 kilometer i timen. Ingen av de to planene omfatter en ny kryssing av Bømlafjorden.

Vil ha ny tunnel

Bømlafjordtunnelen ble stengt 52 ganger i løpet av 2025. Mundal Haukås mener en ny tunnel må prioriteres i det videre planarbeidet.

– Det sier seg selv. Det planlegges for en relativt stor trafikkøkning. Med den standarden tunnelen har i dag, og hyppigheten av stengninger, må det skje noe.

Klokken er litt over halv ett. Redningsmannskapene har vært i aksjon i over 30 minutter. Alle er reddet ut av bilene, brannen er slukket, og de skadde er fraktet i sikkerhet. For utrykningsleder Silje Kvalvågnes fremstår situasjonen nå som mindre kaotisk.

Viktig erfaring

– Det er litt ubehagelig når man får slike meldinger, spesielt når hendelsen er av et slikt omfang og har så mange involverte. I dette scenariet var det mange skadde, og helsehjelpen var langt unna. Derfor måtte vi også håndtere mye av helsehjelpen selv, sier Kvalvågnes.

Denne natten var det bare en øvelse. Kvalvågnes er glad for læringsmuligheten slike øvelser gir.

– Det er helt avgjørende for oss å trene på slike hendelser sammen med andre nødetater. Da er vi så godt forberedt som vi kan være når alvoret først er ute, sier Kvalvågnes.