nyhende
Tunnelstenginger sender trafikken til ferja – Sveio krever bedre beredskap
Når Bømlafjordtunnelen stenger, velger mange bilister ferjesambandet Langevåg-Buavåg. Nå vil Sveio kommune sikre muligheten for nattdrift og økt kapasitet i den nye ferjekontrakten.
Ferjesambandet Langevåg-Buavåg er i dag ikke et formelt reservesamband for E39. Likevel velger mange bilister ferja når Bømlafjordtunnelen stenger. Sveio kommune mener den nye ferjekontrakten som nå forberedes må ta høyde for dette.
– Svært mange bilister velger å benytte dette sambandet når Bømlafjordtunnelen er stengt. Dette fører til en sterk trafikkøkningpå begge sider, og det utforder kapasiteten på ferjesambandet, skriver kommunen i en høringsuttalelse.
Nytt anbud
Bakgrunnen for det nye ferjeanbudet er at dagens kontrakter i det tidligere Hordaland utløper ved utgangen av 2029. Vestland fylkeskommune må derfor inngå nye avtaler med oppstart i 2030. Før anbudet kan lyses ut, skal politikerne blant annet avgjøre rutetilbud, kapasitet, reserveberedskap og krav til elektrisk drift.
Da saken ble behandlet av samferdselsutvalget i Vestland fylke 15. september, foreslo Frp og Høyre å lyse ut ferjedriften i det tidligere Hordaland på anbud, med oppstart våren 2030.
Forslaget innebærer i hovedsak en videreføring av dagens rutetilbud, fordelt på sju kontraktspakker med til sammen 24 ferjer og fire reserveferjer. I følge forslaget skal Langevåg-Buavåg ikke omfattes av en egen reserveferge, fordi det i dag finnes en alternativ kjørerute.
87.539 kjøretøy i fjor
Samtidig viser tall fra sambandet Langevåg-Buavåg at trafikken har økt de siste årene. I 2024 fraktet sambandet 83.510 kjøretøy. Året etter økte tallet til 87.539, en vekst på 4,8 prosent.
Fra januar til og med august 2026 ble det registrert 60.138 kjøretøy på sambandet, utenom motorsykler. Det er 3,8 prosent flere enn i samme periode i fjor.
Minstekravet i dagens kontrakt er 40 PBE (personbilenhet). I forslaget foreslås det at minstekapasiteten økes til 50 PBE. Dagens ferje har allerede en kapasitet på 50 PBE, og for Langevåg-Buavåg-sambandet innebærer derfor ikke kravet en reell økning.
I følge Skyss er det i løpet av de siste to årene registrert avganger med gjenstående trafikk 19 ganger.
Venter 18 prosent trafikkøke
– Det er med andre ord relativt sjeldent kapasitetsutfordringer i dette sambandet, skriver pressekontakt i Skyss, Øyvind Strømmen, i en e-post til Vestavind.
Skyss venter 18 prosent trafikkvekst fram mot 2045. Det dimensjonerende behovet er beregnet å øke fra 36 til 43 personbilenheter, PBE.
– Trafikkprognosen for Langevåg-Buavåg er basert på historisk utvikling i sambandet, på folketalsutvikling og på næringsutvikling fram mot 2045.
Mer tungtrafikk
Aktiviteten ved Bømlo fiskerihavn ventes å føre til mer tungtrafikk. I en høringsutalelse fra Sveio i januar 2025 påpekes det at både ferjetilbudet og Tjernagelvegen fram mot Buavåg må dimensjoneres for utviklingen.
I høringsinnspillet ber kommunen om at muligheten for nattdrift og økt kapasitet ved tunnelstenginger blir sikret i det nye anbudsgrunnlaget.
– Ved lengre stengninger av Bømlafjordtunnelen er det aktuelt å finne løsninger som gjør at ferja kan fortsette å gå gjennom natten, og det bør inkluderes i anbudsgrunnlaget, heter det i høringsuttalelsen .
Dyrt
For Sveio handler utfordringen ikke bare om kapasitet. Kommunen mener innløpet til Buavåg er for trangt for ferjene som benyttes i dag, og at dette fører til flere innstillinger i dårlig vær.
– Kommunen ber Vestland fylkeskommune om å følge opp overfor Kystverket for å starte en prosess med sikte på en utvidelse av innløpet til Buavåg, skriver kommunen.
De nye kontraktene kan koste opptil to milliarder kroner i året, i tillegg til investeringer på mellom 550 og 700 millioner kroner i energiinfrastruktur. Fylkesdirektøren anbefaler derfor å utrede rimeligere alternativer før konkurransen lyses ut.
Forslaget til Frp og Høyre fikk ikke flertall i samferdslesutvalget.
Flertallet vil behandle ferjetilbudet sammen med budsjettet og økonomiplanen, og undersøke om staten kan dekke en større del av kostnadene.
Da saken ble behandlet i fylkestinget tirsdag. Der fikk Sigrid Brattabø Handegard (Sp) flertallet med seg på følgende innstilling:
Fylkestinget meiner det er rett å oppretthalde ambisjonane om eit styrka fergetilbod i Hordaland, med auka kapasitet på enkelte samband.
Fylkestinget ser likevel at prosessen sålangt syner at kostnadsestimata overstiger fullmaktene utvalet har, og meiner dette må samordnast med budsjett og økonomiplanprosessen forøvrig.
Fylkestinget syner og til at endra kostnadar i fergeanboda kan endre grunnlaget i inntektssystemet som ligg til grunn for berekning av fergenøklane, og ber om at dette vert utgreidd nærare, gjerne gjennom dialog med departementet.»