nyhende
Vil ha E39-planen vedtatt i vinter
Kommunedelplanen for ny E39 mellom Bokn og Bømlafjorden nærmer seg politisk behandling. Et vedtak i vinter kan bli avgjørende dersom prosjektet skal ha en sjanse i neste Nasjonal transportplan (NTP).
Statens vegvesen er i sluttfasen med kommunedelplanen for ny E39 gjennom Bokn, Tysvær og Sveio.
Sist kommunestyremøte fikk politikerne en løypemelding av planleggingsleder Henry Asle Damman. Han fortalte at planen nå gjøres klar for formell oversending til kommunene.
– Dette er den siste informasjonen vi gir til kommunestyret før vi sender planen over formelt, slik at kommunene kan gjøre den politiske behandlingen og beslutningen, sier Damman.
Svært omfattende
Målet er at lokalpolitikerne kan behandle planen i det siste møtet før jul, eller i det første møtet etter nyttår.
Damman beskriver arbeidet som svært omfattende. Ifølge Statens vegvesen har 35 fagområder bidratt. Arbeidet er oppsummert i mer enn 50 rapporter og notater og over 1.000 kart.
– Det er en stor jobb. På det meste har rundt 200 personer vært i sving, sier Damman.
Statens vegvesen har vurdert mer enn 100 mulige kombinasjoner av delstrekninger, men etter siling og optimalisering sto to sammenhengende traséalternativer igjen. Under orienteringen fikk politikerne vite at det er alternativ 1 som vil komme til behandling i kommunestyret.
Den nye veien er planlagt som firefelts motorvei med fem toplanskryss. Reisetiden mellom Bokn og Bømlafjorden skal etter beregningene bli rundt 30 minutter kortere.
I Sveio krysser traséen Vigdarvatnet ved Fjon, går via Krossgot, Nese og ovenfor bebyggelsen på Lier, før den passerer øst for Førde. Den siste delen går gjennom en 610 meter lang tunnel i Husafjellet og kobles til dagens E39 like før Bømlafjordtunnelen.
Stort engasjement
Vegprosjektet har skapt stort engasjement blant lokalbefolkningen. Da høringsfristen gikk ut den 23. mars hadde vegvesenet mottatt rundt 350 høringsinnspill. 80 av disse kan knyttes til Sveio.
– Mesteparten av innspillene går på at folk er bekymret for egen eiendom. Det kan være støy, boliger eller ikke minst landbruk. De andre statlige myndighetene er mer bekymret for de ikke-prissatte temaene, som boreal, regnskog og kystlynghei, forklarer Damman.
Dagens strekning er 67 kilometer lang, smal og svingete og har mer enn 250 kryss og avkjørsler.
Ifølge Damman har strekningen over 50 prosent flere drepte og hardt skadde enn gjennomsnittet for riksveier.
Nasjonal transportplan
Prosjektet er ikke omtalt i den gjeldende transportplanen. Damman mener politikerne har et visst hastverk om de ønsker å få strekningen prioritert inn i neste rullering av NTP.
Neste rullering legges frem våren 2028 og gjelder perioden 2029–2040. Damman mener en vedtatt kommunedelplan er første nødvendige steg dersom prosjektet skal kunne konkurrere om statlige penger.
– All veibygging er avhengig av penger. Kommunene må få vedtatt planen. Så må de skaffe seg allianser, slik at de greier å få den inn i NTP-en og få den bevilget i statsbudsjettet, forteller han.
Damman påpeker at veien frem til byggestart er lang. Etter at kommunepolitikerne har sagt sitt starter vegvesenet er det opp til statensvegvesen, på bestilling fra Samferdselsdepartementet, å lage en reguleringsplan. Der skal detaljene fastsettes, blant annet landbruksveier, underganger og lokale tiltak mot støy og luftforurensning. Deretter må Stortinget vedta finansiering.
– Dette er en ekstremt viktig vei for hele Vestlandet og vil revolusjonere en hel landsdel. Den vil knytte sammen hele Vestlandet, sier Damman.